Johan Sverdrup

Utseende:
Johan ser ut som en punker, han er en punker. Han har svart hår, og skinnet på sidene. Går ofte i ullgenser, og har ofte "patcher" på buksene. Han har en "stor" nese, og den er litt krokete. Øynene er litt utstikkende, og de er blå. Han er ikke den personen som bryr seg mest om utseende, men er veldig hygenisk til å være punk. Han er høy, høyere en meg. Tyn og spinkel, men ikke svak.

Personlighet:
Personligheten er noe som ikke er likt noen andre. Han er punker, og skater, han er gamer, og han er nerd, han er en god storebror og han elsker musikk. Han elsker konserter. Han er flink på skolen, og gjør alle leksene. Han er den personen som ikke bryr seg om hva andre synses, og spesielt ikke om andre mennesker. Han skal alltid ha en egen oppfatning før han tar en avgjørelse. Og han er veldig prinsipiell.

Interesser:
Han har ikke mange interesser, men de han har er musikk, konserter, xbox, hotell cæsar og skating.


Johan Sverdrup i sine yngre dager

Havet

I sommer så var jeg på Sandøya, rett utenfor Breivik i Porsgrunn kommune. Familien har en hytte der.
Jeg satt utpå en holme, det var mørkt, det blåste og jeg tenkte. satt og tenkte over alt mellom himmel og jord.
Det var deilig, du følte deg levende, vinden var i håret.
Lukten av saltvann, hørte båter suse, og måker bråke.
og når jeg satt å så utover havet, eller det jeg kunne se av det så kjenner jeg frykten, og angsten komme.
Tenk det hvor stort og skummelt det er? hvor liten du egentlig er i forhold til alt annet. hvor mange liv havet har tatt? Jeg blir egentlig kvalm av å tenke på det. Det er så stor, jeg er så liten; jeg er redd.

Og iløpet av den natten grunnstøtte det en båt på skjæret rett atmed hytta (den gråe i bakrunden)

Irriterende gamle damen

Igår, når jeg var på vei hjem fra skolen, jeg var dødssliten. Kjente at jeg hadde hodepine, og sluten var jeg også. Også måtte det selvfølgelig komme på to eldre damen, pratsomme til de grader.
De måtte absolutt prate om alle de aller minst viktigste tingene i verden. De satt å diskuterte hvordan det og det funger. GUD, jeg kjente at jeg ble irritert. Greit nok, de skal få prate, men må da absolutt snakke så sinsykt høyt? Tror ikke det bare var meg som reagerte, så flere på bussen sendte de usle blikk. Tror aldri at den ruten har tatt så lang tid som den gjorde igår.

Har også med et bilde av de to:

Detter er gunn pga bach

Den eneste erfaringen jeg har fra blogging må være de bloggene jeg faktisk leser, og ja, jeg leser blogg.
Jeg har noen faste jeg gå innom daglig, men hvilke trenger vi ikke å gå nermere inn på. Og jeg har vel også prøvd å skrive en blogg for noen år siden, gjorde vell ett innlegg - så ble det ikke mere. Og kan ikke akkurat si at jeg gleder meget til dette.

Men i denne bloggen kommer jeg til å skrive om alt Cecilie Bach tvinger meg til, gress, søppelbøtter og dvs andre ting jeg finner kult.