Havet

I sommer så var jeg på Sandøya, rett utenfor Breivik i Porsgrunn kommune. Familien har en hytte der.
Jeg satt utpå en holme, det var mørkt, det blåste og jeg tenkte. satt og tenkte over alt mellom himmel og jord.
Det var deilig, du følte deg levende, vinden var i håret.
Lukten av saltvann, hørte båter suse, og måker bråke.
og når jeg satt å så utover havet, eller det jeg kunne se av det så kjenner jeg frykten, og angsten komme.
Tenk det hvor stort og skummelt det er? hvor liten du egentlig er i forhold til alt annet. hvor mange liv havet har tatt? Jeg blir egentlig kvalm av å tenke på det. Det er så stor, jeg er så liten; jeg er redd.

Og iløpet av den natten grunnstøtte det en båt på skjæret rett atmed hytta (den gråe i bakrunden)